Bilde av en arktisk rev

Feminisme, miljø og dyrevelferd

Feminisme, miljø og dyrevelferd – hvordan henger det sammen?
Vi har fått flere spørsmål om hva vi vil gjøre for dyrene. I Feministisk initiativ ser vi at de ikke blir tatt nok på alvor, både når det gjelder deres rettsvern og gjennom måten mange dyr behandles på.

Fi er tuftet på respekt og medmenneskelighet. Vi mener synet på at alle individer har uinnskrenket egenverdi også inkluderer dyrene. Feministisk initiativ mener tiden er overmoden for at dyrs rettigheter skal inn på dagsorden – der de ikke ses på som nytte- og bruksgjenstander, men som levende vesener.

Dyr har krav på den behandlingen deres behov innebærer, og i henhold til dyreloven har alle dyr lovfestet egenverdi utover sin nytte for mennesker.[1] Dette betyr at ressursen et dyr kan være for et menneske ikke skal gå på bekostning av dyrets iboende krav om respekt. Særlig gjelder dette voldelig atferd mot dyr.

Fokus på vold

Forebygging av vold mot dyr kan forebygge vold mot mennesker. Dyrevernsorganisasjoner – i tråd med etablert forskning – slår fast at vold mot dyr og vold mot mennesker er nært forbundet.

Av domfelte som sitter fengslet for voldtekt, rapporterer 48 prosent å ha tidligere mishandlet dyr. Av de som er dømt for barnemishandling rapporter 30 prosent å ha begått dyremishandling. I en studie forteller 63 prosent av innsatte i fengsel som soner dom for generell/ uspesifisert vold å ha begått voldelige handlinger mot dyr, mens tallet er 11 prosent for innsatte som soner for annet enn voldsdommer. [2]

Dersom voldelig atferd mot dyr fanges opp og tas på alvor mye tidligere, kan vi forhindre mer vold mot mennesker og dyr senere. Forebygging av vold og overgrep er en hjertesak for oss. Frihet fra vold er en menneskerett – og en dyrerett.

Fokus på klima

Fi er et dyrevennlig og klimavennlig parti. Kjøttproduksjonen står for en stor prosentandel av klimautslippene, i tillegg til ødeleggelse av regnskogen og reduksjon av verdens ferskvann. Vi ønsker større fokus på hvordan kjøttkonsum henger sammen med klimautfordringer og dyrevelferd.

Det er ingen tvil om at klimautfordringene blir stadig større, og at kjøttinntak i vestlige land må reduseres drastisk for å bekjempe dette. Kjøttreduksjon er ikke bare bra for klimaet – men også for milliarder av produksjonsdyr som lider under uverdige forhold, og for helsen til folk flest. Ifølge Ernæringsrådet og Kreftforeningen spiser nordmenn nemlig mye mer kjøtt enn anbefalt. [3]

Klimaendringene vil dessuten også medføre store endringer for mennesker, og særlig vil fattige land rammes først og hardest. FN meddeler at antallet klimaflyktinger vil øke enormt de kommende årene, på grunn av ødelagte hjem og arbeidsplasser.[4]

Ved å redusere kjøttproduksjonen vil vi også ha bedre fordeling av mat til verdens mennesker, fordi areal brukt til dyrefor kan frigjøres til plantebasert mat i mye større kvantum. Å arbeide mot å holde dyr som produksjonsenheter er altså også å arbeide mot fattigdom og sult. «Tenk globalt, handle lokalt», sier mange klimaforkjempere. Nettopp dette akter Fi å stille seg bak.

Naturkatastrofer er ikke kjønnsnøytrale, og kvinner har lavere overlevelsessjanser – blant annet på grunn av manglende opplæring i svømming og klatring. I tillegg øker faren for seksuell vold i kjølvannet av en miljøkrise. Sjansen for infeksjoner og barnedødelighet øker for menstruerende, ammende og gravide kvinner. [5]

Måten vi organiserer samfunnet på sosialt, har altså ulike konsekvenser i møte med naturkreftene. Betydningen av alt dette har gjort at klima har fått innpass i feminismen, der vi nå kan finne både klimafeminister og økofeminister.

Feminisme for dyrene

Feminisme handler om frigjøring og kamp mot undertrykkelse. Derfor kan vi heller ikke støtte undertrykkelse av dyrene. Vi lever i én verden, hvor kvinner, menn, barn og dyr lever sammen. Som et interseksjonelt parti må vi også klare å se andre sammehenger – der mennesker, dyr og miljøet vi deler påvirkes av hverandre. Enkelt forklart: Å være snill mot dyrene og mot naturen er i sluttsummen det samme som å være snill mot menneskene.

Vi har et særskilt ansvar for å forvalte naturen på en bærekraftig måte, og vi mener at vi også har ansvar for å behandle dyr med respekt. Ikke bare enkeltvis, men som et helt samfunn bygd av systemer. De forsvarsløse og stemmeløse dyrene får altså vår stemme!

Vårt hovedmål for dyrevelferd er å innføre dyrepoliti lokalt over hele landet. Per dags dato har regjeringen kun innført en prøveordning av dette i Sør- Trøndelag. Men også bergensere etterspør dyrepoliti – inkludert Fi.

Hvert år avdekker Mattilsynet mishandling eller neglisjering av dyr, og særlig da husdyr og pelsdyr. Også kjæledyr og villdyr som fugler drepes, plages eller skades uten at politiet, mattilsynet eller Dyrebeskyttelsen nødvendigvis har kapasitet til å følge sakene videre. Dyrene mangler et fullverdig rettsvern ved at dyreplageri i praksis er straffefritt eller gir svært lav straff; for eksempel at man fratas retten til å eie dyr i fem år, til maksimalt 60 dager fengsel (med ett unntak, der dommen gav 12 mnd. ubetinget fengsel).

Dette er noen av tingene vi ønsker å gjøre:

Innføre dyrepoliti som skal håndheve dyreloven. Dyrepolitiet må operere lokalt med rutinesjekker, gårdsbesøk, samarbeid med dyrevernsorganisasjoner og lignende.

Ta vold og kriminell atferd mot dyr på alvor, som straffes deretter. Dyr skal prioriteres og respekteres, og dette må først og fremst skje gjennom holdningsendringer i og utenfor politiet.

Støtte tiltak og kampanjer som reduserer kjøttproduksjonen – både for klimaet, helsen og for dyrene. Høyere kjøttpriser bør vurderes, eventuelt klimaavgift.

Avvikle pelsdyrindustrien. Ingen dyr skal måtte lide for et moteprodukt.

Å sørge for døgnåpen dyrlegevakt i norske byer.

Vi sier nei til bruk av dyr i sirkus.

Kilder:

[1] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97

[2] http://dyrepoliti.no/vold-mot-dyr-og-vold-mot-mennesker

[3] http://helseogmat.net/kreft-kosthold-mat/kreft-og-kosthold-rodt-kjott-oker-kreftrisiko/

[4] http://www.unep.org/conflictsanddisasters/Policy/ClimateChangeAndMigration/tabid/282/language/en-US/Default.aspx

[5] http://www.who.int/gender-equity-rights/en/

http://www.underarbeid.com/tenke-kjonn-etter-en-naturkatastrofe/