Velmente råd forsterker voldtektskultur

Vi må gi forkjørsrett til feministisk politikk mot voldtekt, mener Feministisk initiativs Cathrine Linn Kristiansen.
Mange går hjem fra utesteder og fester i de lyse, varme sommernettene. For kvinner er dette imidlertid dum oppførsel, skal vi tro politiet. Etter gruppevoldtekten på Kongsberg i forrige uke uttalte en politibetjent: «Å bevege seg rundt alene og være beruset er dumt». Nettavisen skrev tidligere i år: «Politiet til kvinner på byen: – Reis hjem sammen, gjerne i en taxi slik at alle kommer seg trygt hjem. Etterforskningsleder sier kvinner aldri må gå på nachspiel med fremmede menn og sove over».

Slike råd fra politiet kommer ofte i kjølvannet av at voldtektssaker får medieoppmerksomhet. Jo da, det kan være lurt å ta noen forholdsregler, men hva er symboleffekten av at politiet alltid fokuserer på kvinnenes atferd? Eller til og med aktivt fordømmer den, som politibetjenten på Kongsberg gjorde, da han stemplet en voldtatt kvinnes atferd som dum?

Uttalelsene kommer ikke et kulturelt vakuum, vi har lange tradisjoner for å fordømme og stemple kvinner for deres seksuelle atferd. Det fins et stort utvalg av negative uttrykk for kvinner som har mange sexpartnere eller flørter med for mange. Det er fortsatt et kulturelt skille mellom «ordentlige jenter» og de som er «tvilsomme, lettlivede, billige, løsaktige» osv. Her er det store variasjoner i holdninger mellom ulike sosiale miljøer og ikke minst etter alder.

Dette er relevant i voldtektssaker fordi overgripere ofte vil rettferdiggjøre sine handlinger ved å plassere offeret i den andre kategorien kvinner, de som ikke fortjener respekt, de som kan skylde seg sjøl. Offerets atferd og påkledning bringes gjerne opp av forsvarere i voldtektssaker. Klarer de å få juryen til å assosiere offeret med den «tvilsomme typen» jente, kan veien til frifinnelse være kort.

Politikerne har også kommet med forslag som bygger videre på disse holdningene at ansvaret ligger hos jenter og kvinner. Blant de har vi jentetaxier, trygghetsløyper, voldtektsalarm, selvforsvarskurs med mer. I denne kulturelle sammenhengen kan det evige fokus på kvinnenes atferd være med å forsterke negative holdninger. Mange av de som begår voldtekt er unge menn – og mange er beruset. Om politiets råd hadde fokusert på overgriperne i stedet, kunne de sannsynligvis ha påvirket holdninger positivt. Symboleffekten er viktig.

Fi foreslår fem råd politiet heller kunne gått ut med:

  1. Vi vil opplyse om at politiet tar alle anmeldelser om voldtekt og overgrep svært alvorlig, og at alle tilfeller blir grundig etterforsket.
  2. Det gjelder også om offeret er sterkt beruset, er kledd på en måte du mener er utfordrende, eller om hun har flørtet med deg tidligere på kvelden.
  3. Det gjelder også om hun blir med deg hjem, det gjelder om hun sovner hjemme hos deg eller på et nachspiel der dere begge er.
  4. Det er heller ingen formildende omstendighet om du kjenner henne og mener å vite at hun har hatt mange sexpartnere før. Oslo-politiet vil etterforske grundig uansett.
  5. Vil du være på den sikre siden er det lurt å be om verbalt samtykke. Pass også på hverandre, dersom noen i kameratflokken har problemer med selvkontrollen.

Et overgrep er et kjempeskille i livet, alt blir snudd på hodet. «Jeg oppfatter at samfunnet ser på en som litt mistenkelig. Det henger ved en, en slags forutsetning om medvirkning. Så tenker man jo at det her kunne vært unngått, det er min feil». Dette sier utsatte for voldtekt i en rapport fra overgrepsmottaket i Oslo. Skyld og skam er sentralt, og særlig smertefulle etterreaksjoner etter overgrep.

Få tør, vil eller kan fortelle om at man har blitt utsatt. Historien om jenters kropp og seksualitet er en historie omgitt av taushet og tabuer og en historie om begrensninger på jenter og deres handlingsfrihet.

Den handler også om de moralske budskapene jenter har blitt møtt med. Fi er lei av usynliggjøring av de egentlige ansvarlige. Noen voldtar, noen har et ansikt, noen går i blant oss. Vi gjør for lite for å forebygge og fører heller en politikk med sosial kontroll av jenter. Dette fører igjen til at jenters bevegelsesfrihet innskrenkes, samt deres adgang til ressurser og aktiviteter. I sum kaller vi dette en voldtektskultur. Skal vi redusere dette tallet må vi snu kulturen og gi forkjørsrett til feministisk politikk mot voldtekt.