Derfor trenger vi lov om samtykke

En voldtektslov basert på samtykke til sex, vil legge ansvaret der det hører hjemme, skriver Sunniva Schultze-Florey.

I torsdagens BT kan vi lese om en dom som nylig er avsagt i Bergen tingrett, der en nå 17 år gammel gutt er frikjent for voldtekt – selv om han hørte den nå 18 år gamle kvinnen si nei, og at hun gjorde motstand. Det er visst ikke nok for å bli dømt for voldtekt i Norge i 2016. Når skal en da kunne dømmes for voldtekt?

Dommen i Hemsedalsaken og en rekke andre saker viser at rettssikkerheten til voldtektsofre ikke er god nok i Norge i dag. Hvordan kan en så løse dette problemet? Ikke ved å stille meddommerne personlig til ansvar for sakens utfall, slik BT legger opp til ved å kontakte dem.

At så få voldtekter blir anmeldt i Norge, og av dem igjen at så få blir domfelt, er ikke de enkelte meddommernes personlige ansvar. Vi har et systematisk og strukturelt problem som krever større løsninger.

Se også våre åtte krav i kampen mot voldtekt

En mulig løsning kan være å endre voldtektslovgivningen, fra å være basert på vold og makt, til å være basert på samtykke. I dag er det slik at for at noe skal være en voldtekt i straffelovens forstand, må gjerningspersonen ha brukt «vold eller truende atferd» for å skaffe seg sex, eller at personen har hatt sex med en som «er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».

Med en slik lovgivning er spørsmålet: Brukte overgriper tilstrekkelig med vold? Var det tilstrekkelig truende til å være «truende» i lovens forstand? Var offeret virkelig bevisstløs? Var offeret så ute av stand til å motsette seg handlingen at det regnes som «ute av stand» i lovens forstand?

De fleste voldtekter skjer ikke ved at en ukjent mann hopper ut av buskene og truer deg til sex. Voldtekt skjer for det meste i relasjoner der offer og overgriper kjenner hverandre. Oft blir offeret så lammet av skrekk og kjemper ikke aktivt mot. Dette er like fullt en voldtekt.

Dersom vi derimot innfører en voldtektslovgivning som er basert på samtykke, vil definisjonen av voldtekt være sex uten samtykke. Da blir spørsmålet: På hvilken måte sikret gjerningspersonen at det forelå samtykke? Og var det et samtykke i lovens forstand?

En slik lov vil legge ansvaret der det hører hjemme, hos overgriper, ikke hos offer. Med dagens voldtektslovgivning er kroppene våre seksuelt tilgjengelige til vi har motsatt oss handlingen. Dette er jo egentlig helt bakvendt når vi begynner å tenke på det. Vi bør heller ha det sånn at ethvert menneske har rett til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, at vi må ha et ja på plass først.

Et vanlig argument mot samtykkelovgivning er at det blir rart å skulle spørre hverandre direkte om vi vil ha sex. Vil det ikke ødelegge stemningen? Dersom det er kleint å spørre om den andre virkelig vil, har vi en lang vei å gå på kommunikasjon om sex.

I Norge er grovt uaktsomt voldtekt kriminalisert, men det er overraskende få som blir dømt for det. Hvorfor brukes ikke denne bestemmelsen mer? Politiet sliter med etterforskningen av seksuallovbrudd. Det er lite penger til det, og de som jobber med det slutter raskere enn i andre avdelinger i politiet. Dette fører til dårligere etterforskning, som kan i sin tur gjør at feil sak blir påtalt, og at feil sak blir henlagt.

Videre er ikke bevisbedømming en del av dommerne sin utdanning. Det er en svakhet ved rettssystemet vårt, særlig fordi det er en utbredt forventning til at voldtektsofre skal kjempe imot og skrike, mens det ofte ikke skjer fordi de fryser av skrekk. Dette er en del av bevisbedømmelsen i voldtektssaker.

Det aller viktigste er likevel forebygging. Det kan nok gjøre situasjonen en del bedre om rettssystemet fungerer og reagerer på en voldtekt med en fellende dom. Men du er like fullt utsatt for en voldtekt. Vi tror at en samtykkelov vil forebygge voldtekt, da tror vi at vi vil få en holdningsendring i samfunnet.

Motivasjonen vår for en samtykkelov er ikke nødvendigvis å få flere dømt for voldtekt, men å forebygge voldtekt. Vi vil både ha færre ofre for voldtekt og færre som må leve med at de har utsatt noen andre for en voldtekt.

Innlegget ble publisert i Bergens Tidende 02.11.16