Klassekamp = Kvinnekamp!

Game of Thrones, Karl Marx og Liv Strömquist. Det er mange måter å forklare sammenhengen mellom klasse og kjønn på.

Begrepet klasse brukes ikke så mye i offentlige diskurser lengre. Samtidig øker ulikhetene og klasseforskjellene i Norge. Derfor er det viktigere enn noensinne at vi feminister forstår sammenhengen mellom klassekamp og kvinnekamp. Da er det bra at vi har sosiolog og journalist Line Schou på laget. Med doktorgrad i sosiologi har Line en unik forståelse for dette spørsmålet og evner å forklare det på en lettfattelig og underholdende måte. Hvis du ikke fikk med deg FIs åpne møte med henne, gikk du virkelig glipp av noe. Teksten herunder er et forsøk på å oppsummere foredraget, men den kan selvsagt ikke måle seg med å høre Lines innsiktsfulle forklaringer og sarkastiske anekdoter.

Døde, hvite menn

Når vi skal forklare klasse kommer vi ikke utenom å snakke litt om døde, hvite menn, åpnet Line foredraget. Og først ut var Karl Marx. Marx delte befolkningen i to klasser, de som eide mark og de som ikke gjorde det. Marx så sosialismen som et nødvendig stadie på veien mot det klasseløse samfunnet, men ikke som den endelige løsningen. Marx så imidlertid ikke muligheten for sosialdemokratiet og velferdsstaten.

Langt mellom liv og lære

Marx hadde nok en sterk rettferdighetstanke. Hans tanker om klasse forhindret han imidlertid ikke fra å ha en tjenestepike og gjøre henne gravid. Han fratok også sine kone æren som medforfatter for Det kommunistiske manifest. Tegneserieforfatter Liv Strömquist har illustrert dette i Einsteins Fru og viser også hvordan Marx og Engels brukte sine kjendisstatuser til å ligge med damer i lavere klasser. Et godt stykke mellom liv og lære der, altså, bemerket Line.

Menn som eier kvinner

Men selv om hverken Marx og Engels var spesielt gode feminister, har de bidratt med noen forklaringer som er nyttige den dag i dag.
Filosofen Friedrich Engels pekte på jordbrukssamfunnet som selve årsaken til kvinneundertrykking. Dette fordi at man med jordbrukssamfunnet begynte å arve jord. Arving av jord medførte at man ble veldig opptatt av arverekkene og da fikk man en grunn til å kontrollere kvinners seksualitet og reproduksjon. De som har sett Game of Thrones har fått flere veldige gode eksempler på tvangsekteskap og voldtekter som gjennomføres for å gi eiendomskrav på grunn av blodsbånd. Game of Thrones er jo fiksjon, men Line påpekte at når det gjelder føydal maktstruktur er serien veldig realistisk. En annen grunn til kvinneundertrykking var ønsket om å kunne bruke kvinners arbeidskraft uten å måtte betale for det. På denne måten kunne selv menn som ikke eide noe, ha noe verdifullt som de kunne forvalte. Forventningen om at kvinner skal jobbe gratis, er fortsatt veldig fremtredende i vårt samfunn.

Likelønn? Not yet!

Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn. I 2017 tjente kvinner 88 prosent av det menn tjener. Men dette tallet gjelder for de som jobber heltid. Den reelle forskjellen er større. Gjennomsnittslønnen for en mann var i 2017 på 522.900, mens gjennomsnittslønnen for en kvinne var 359.000. Det er lett å tenke at dette skyldes at kvinner jobber deltid og da er det greit, men, som Line minte oss på, man må ikke glemme at kvinner ofte jobber deltid på grunn av at de bærer hovedtyngden av omsorgen for hus, barn og familie. Rike kvinner kan kjøpe seg fri fra dette ansvaret, og dette er en av måtene kvinners frihet henger sammen med klasse.

Definisjonsmakt

De herskendes tanker, er de herskende tanker, sa Marx. Med det mente han at innflytelse henger sammen med klasse. Kulturproduksjon og medier er ofte kontrollert av de øvre klassene og det påvirker hvilket innhold vi får se i disse kanalene. Det påvirker igjen vår oppfatning av verden. Eksempelvis har mediene en hang til å kontakte menn når de skal ha en ekspertuttalelse. Det fører til at man får et inntrykk av at det ikke finnes så mange kvinnelige eksperter på det aktuelle området.

Kjønn som klasse

Økonomisk er kvinners stilling dårligere enn menns innenfor alle klasser. Tradisjonelt har også kvinner vært plassert i klasse basert på hvilken klasse deres menn, ektemannen eller far, er plassert i. Men kjønn kan også i seg selv sees på som en klasse, forklarte Line. Kvinner har en del ting til felles som gjør at vi kan sees som en egen klasse. Et eksempel er vold. Vold mot kvinner rammer i alle klasser, men kvinner i lavere klasser rammes ofte hardere. En ekstra belastning kan for dem være møtet med representanter fra politi- og påtalemyndighet som tilhører en annen klasse en dem selv. Å få møte kvinnelige politibetjenter og etterforskere hjelper nok litt, men i følge Simone deBeauvoir er det begrenset fellesskap mellom kvinner på tvers av klasse da kvinner oftest identifiserer seg mer med menn i sin egen klasse enn kvinner i andre klasser. Og det er her interseksjonell feminisme blir et viktig verktøy.

Den interseksjonelle feminismen er opptatt av mer enn bare kjønn, og ser også hvordan andre faktorer griper inn. Det handler om å se kjønn i en større sammenheng. I FI tror vi på den interseksjonelle feminismens kraft.

Les mer om interseksjonalitet her